søndag 26. oktober 2014

Konnektivisme- Læring i det digitale samfunnet.

Som lærerstudent har vi alle hørt og lært om behavioristiske-, konstruktivistiske- og kognitvistiske læringsteorier, som sier noe om hvordan man tilegner, forstår og anvender kunnskap. Læringsteorier som alle har et pedagogisk grunnsyn i bunn, .Men i et samfunn som stadig endrer seg, der kunnskaper og egenskaper for å kunne delta og bidra til samfunnet forandrer seg kjappere enn noen gang, trenger man kanskje et pedagogisk modell- og syn på hvordan læring skjer i et moderne samfunn. Læring er ikke lengre en individuell aktivitet. Det er her konnektivismen kommer inn. Kort fortalt er konnektivsme et pedagogisk syn som ble i 2004 presentert av Siemens og Downes, og som deler Vygotskys teori om den proksimale utviklingssonen. I følge konnektivismen bør "Læring sees på som prosessen å skape koblinger til annet/andre og begrense eller utvide nettverket. Nettverk med noder og koblinger står som en metafor for tenkningen".
Hentet her

Siemens og Downes mente at arbeidsmåtene måtte endres på når man tar i bruk nye verktøy i den digitale skolehverdagen. De vektla at skolen sin virksomhet må gjenspeile samfunnet for å kunne gi elevene kunnskapene de trenger for å kunne delta i samfunnet. Derfor mener de at det er nødvendig at man integrerer dagens teknologi og medier i undervisningen og i måten elevene arbeider på. Dette er bare en kort intro og jeg anbefaler alle å sjekke ut denne linken for mer informasjon om temaet virket spennende. 



Bildefortelling som arbeids- og fremstillingsform i skolen

En digital, multimodal tekst er i følge Skrivesenteret.no, en tekst som består av ulike modaliteter, som kort fortalt bestyr at det er flere måter teksten skaper mening på for leser. En digitale multimodal tekst er produsert for å leses på skjerm. Både den skrevne teksten, om den blir fremført verbalt eller lest, ulik typer illustrasjoner, musikk, lydeffekter skaper tilsammen en mening. De forskjellige modalitetene settes sammen med hjelp av ulike digitale redigeringsprogram.
Lyst å lage din egen ordsky? Se her

Jeg har selv prøvd ut et slikt program for å skape en digital bildefortelling som består lyd( meg som forteller), tekst, bilde og musikk. Tilsammen skaper disse elementene en helhet som forhåpentligvis formidler et budskap til leser. 

I skolesammenheng ser jeg klare fordeler med å  bruke digitale multimodale tekster. Både som en ekstra ressurs for meg som lærer, der jeg kan ha laget egne bildefortellinger som brukes i undervisningen, eller ved å la elevene mine prøve ut å lage egne bildefortellinger. Ved å produsere multiodale tekster får elevene kanskje en større forståelse for hvilke elementer en slik tekst må inneholde og mottakerbevissthet når de skriver? De får også bruke ulike typer digitaleverktøy som de kan ha nytte av å kunne. Ved å fremstille digitale bildefortellinger som oppsummering eller repetisjon av et tema vil elevene bli nødt til å arbeide seg gjennom fagstoffet på en ny måte. Her krever det da kanskje at elevene virkelig forstår det de skal formidle? Det kan jo være en flott "bi-effekt" av å arbeide med digitale bildefortellinger.

Les mer her om bruk av digitale bildefortellinger i skolesammenheng.
 

torsdag 23. oktober 2014

Scribus- plakatmakeri

Hentet her
Vi har vel alle i skolesammenheng laget en veggavis eller en plakat? Ofte med skiftende resultat. Farget kartong, sprittusj og utklipp var nøkkelord når jeg gikk på skolen, og det var om å gjøre å komme på gruppe med noen som lagde flotte tegninger og/eller overskrifter.

 I egen praksis har jeg også sett at veggavisa ennå lever.... Hadde det ikke vært kjekt å kunne prøve andre måter å vise frem produktet på, alle skoler har jo tilgang til digitale hjelpemidler? Et godt alternativ som jeg har prøvd ut gjennom UiN er SCRIBUS. Et gratis program som man enkelt laster ned og kan bruke for å lage plakater og fremsider i alle farger og med alle mulige layouts og bilder til. Her kan alle bidra, selvom man kanskje ikke har den mest leselige håndskriften eller kan tegne de flotteste illustrasjonene. Elever får dessuten arbeidet med digitale ferdigheter, på en meningsfull og nyttig måte.

Virker dette som et nyttig verktøy å prøve ut? Les mer her

Last ned SCRIBUS gratis her...

fredag 17. oktober 2014

Blogg som verktøy for læring

Som det står i Opplæringsloven under formål, skal vi gi våre elever opplæring som gjør dem kapabel til å delta og bidra i samfunnet, både slik samfunnet er nå og i fremtiden. Dette krever at vi som lærere gir dem de ferdighetene, holdningene, verktøyene og den kunnskapen som kreves for å bli "gangs" mennesker.

 Men hva vil det si å være et "gangs" menneske? Verden forandrer seg kjappere, nye jobber kommer til og mange tradisjonelle yrker faller bort. Våre elever vil møte en annen verden som voksen enn vi gjør. Så hvilken kunnskap bør våre elever sitte igjen med etter endt skolegang?

En av de største forandringene er vel Internett? All verdens kunnskap ligger bare noen søkeord unna og vi kan klikke oss inn til hvilke som helst informasjon. Våre elever trenger ikke pugge og
memorere kunnskap? Men må vel heller få kunnskap om hvordan de skal finne og bruke informasjon og kunnskap ( her kommer også nettvett og kildekritikk inn, uten at jeg skal gå inn på det her).

Link til bilde
 Om man ser dette i lys av digitale ferdigheter, tolker jeg det til at vi som lærere da må selv holde oss faglig oppdatert og se potensialet i hvilke læringsplattformer som er tilgjengelig. Ta for eksempel blogg. De fleste elever på mellomtrinnet og opp leser flere ulike blogger hver dag, bare der kan man ( om innholdet er rett) bruke blogg i skolen som mengdetrening i lesing.

Videre kan blogg på skolen brukes som et ledd i prosjekter på skolen, der elevene i grupper, som klasse eller enkeltvis lage blogginnlegg om temaer som interesserer dem. Ved å ha et potensielt publikum stimulerer man kanskje også  skrivelysten ekstra mye? Blogging kan også brukes som et læremiddel der man deler og bruker informasjon fra andre klasser. Ofte kan medelever forklare noe enklere enn læreboka?
 Dette er selvfølgelig bare noen av måtene å bruke blogg som verktøy for læring, kanskje du som leser har flere gode forslag? Del gjerne :)

torsdag 16. oktober 2014

Bruk av padlet i undervisningen

Som fremtidig lærer for elever som innehar ofte en bredere digital kompetanse enn jeg gjør selv, gjelder det å holde seg oppdatert!! Her ser jeg fordelen med å ha en delingskultur der man kan få inspirasjon og gode innspill som kan bidra til større læring.



Både gjennom denne bloggen og gjennom padleten, prøver jeg å bidra på min måte. Så hiv deg på og bidra du også:)










Bilde hentet her

søndag 5. oktober 2014

Hvorfor bruke IKT i skolen?

Det finnes mange gode grunner til å bruke IKT  i skolesammenheng, mange flere enn man kanskje er klar over. Ofte kan det være greit å få noen av fordelene servert gjennom en video?
Mener vi fikk se denne i fjor, men den er fortsatt like relevant. 

I samme slengen legger jeg ut noen tips til gode nettressurser på bruk av IKT i skolen:
  • Iktsenteret- her finner du blant annet mange opplæringsopplegg, nettressurser og aktuelle rapporter
  • Minskole- Gode forklaringer og kurs der elever ( og voksne)kan få god innføring i flere programmer som blir brukt ofte i norsk skole.
  • Del og lær- en side jeg har brukt mye når jeg har vært i praksis og ellers i utdanningen. Den inneholder, for å nevne noen, tips til undervisning og gode nettressurser.

Kan IKT ødelegge norskspråket?

Hentet fra:http://www.h-a.no/ArticleImages/130861_1.jpg?scale=both&mode=crop&width=780
Hentet fra:

 I dagens skole er det et økt fokus på bruk av IKT, og i et siste har også nettbrett blitt introdusert ved flere barne- og ungdomskoler. Dette kan bidra til økt motivasjon, mestring og større lærelyst,  men også til et dårligere norskspråk. Hvorfor, tenker du kanskje? Bruken av ulike e-tjenester og IKT produkter bringer jo med seg mange nye ord som på sikt blir integrert i det norske språket og dermed fører til flere ord i ordbanken vår. Men om man ikke utvikler de samme tjenestene og IKT produktene fra en engelskversjon  til norsk, eller fokuserer på norskspråklig produktutvikling vil norskspråket lide. I en artikkel fra språkrådet, kommer det frem at om man må ty til engelsk for å bruke blant annet nettbrett, der informasjon ikke ligger ute på norsk, kan det på sikt føre til at norskspråket mister viktige bruksområder.Dette støttes også av St. meld Kulturpolitikk fram mot 2014.


torsdag 2. oktober 2014

IKT for økt motivasjon og læring

I praksis erfarte jeg ved flere anledninger hvordan bruk av digitale hjelpemidler og bruk av IKT var med på å variere undervisningen og skape motivasjon blant elevene. Gjennom bruk av digitale skolebøker slik som Zeppelin, vil elevene få mulighet til å arbeide med fagstoffet på en måte som kan bidra til en større forståelse da eleven er i interaksjon med fagstoffet på en annen måte enn de leser teksten fra en bok. Digitale hjelpemidler kan bestå av flere lenker og mer informasjon en en side i en lesebok kan. Her kan elever som er interessert i å lese mer om for eksempel krokodiller bare klikke på lenken- og VIPS, så får man opp fakta som igjen kan skape nysgjerrighet.

For å lese mer om IKT for økt motivasjon anbefaler jeg denne siden http://www.regjeringen.no/templates/Underside.aspx?id=641286&epslanguage=NO-SE


Gjør din skole elevene til digitale tapere?

I følge NRK sin artikkel "Frykter mange barn kan bli digitale tapere", vil skolen ha mye å si på hvor gode elevene blir på digitale ferdigheter. Selv om Kunnskapsløftet har under de grunnleggende ferdighetene klart og tydelig satt opp mål for hva elevene skal inneha av kunnskap, ferdigheter og holdninger etter endt skolegang. At dette ikke blir oppfylt på alle skoler er som det kommer frem i artikkelen, en realitet. Dessverre ser det også ut at den største taperen er elevene, som  da blir digitale tapere i forhold til de elevene ved skolene som har et fokus på IKT. Slik jeg har erfart dette i praksis blir digitale ferdigheter mer en arbeidsmetode for å nå andre kompetansemål, enn et kompetansemål i seg selv. Her har nok mange skoler en jobb å gjøre, noe som slik jeg mener det, bør starte hos de som styrer "skoleskuta", altså politikerne. Om fokus ligger på målbare tester slik som PISA, er det kanskje ekstra utfordrende for lærere og skoleledelse å rette fokus mot for eksempel nettvett og  gode nettvaner? 


mandag 29. september 2014

Med skogen som klasserom

Når høsten står for dør og trær og planter skifter farger, er det lett å la seg friste til å ta undervisningen ut i naturen.

Uteskole med skogen som arena gir elevene mer enn frisk luft og en pen "utsikt". Elevene får mulighet til å ta i bruk alle sanser på en annen måte enn i klasserommet. Gjennom å se, føle, høre, smake(!), kjenne og ikke minst gjøre, skapes det kanskje opplevelser og erfaringer som er eleven ikke bare leser om i en lærebok. Videre kan uteskole bidra til fysisk aktivitet og motorisk utvikling som skjer på barnets premisser. Trær for eksempel, er fantastiske klatrestativ. 

Naturopplevelsene og uteaktivitetene gir også deg som lærer muligheten til å ta i bruk ulike læringsstiler og til å skape en felles erfaringsbakgrunn hos dine elever. Dette igjen åpner opp for videre læring og kanskje også en større forståelse hos elevene. For ikke å snakke om hvordan uteskole kan bidra til å styrke samhold og toleranse i elevgruppen din. I norskfaget kan uteskole i skogen eller hvor du måtte befinne deg også brukes til begrepslæring og til å utvide elevene sitt ordforråd. Ved å la alle erfare og oppleve vil ord og begreper kunne knyttes til noe forståelig. Vi er alle forskjellige og trenger kanskje ulike "bilder" og forklaringer for å forstå begreper.

Hva med å prøve ut noe slikt i en norsktime? 

Du tenker kanskje at alt dette høres litt for godt ut til å være sant? Eller at det er en ting å skrive om det, en annen ting er å faktisk planlegge, undervise og kanskje til og med lære elevene noe? Skrekkbilder av elever som løper rundt mens du febrilsk prøver å holde den gode samtalen i gang får vel tanken på uteskole til å bli mindre fristende?

Da kan denne siden her kanskje inspirere deg til andre tanker :) Uteskole er ikke mer tidskrevende enn du selv gjør det til, og med litt hjelp fra slike nettsider er man kommet langt.

Husk at en plass må man begynne, elevene og lærer, altså du, må læres opp til å bruke naturen som klasserom på samme måte som de må lære seg å sitte ved pulter eller finne informasjon på nettet. 

Så hva venter du på? Norges flotteste klasserom venter rett utenfor dørstokken :)