I dagens skole er det et økt fokus på bruk av IKT, og i et siste har også nettbrett blitt introdusert ved flere barne- og ungdomskoler. Dette kan bidra til økt motivasjon, mestring og større lærelyst, men også til et dårligere norskspråk. Hvorfor, tenker du kanskje? Bruken av ulike e-tjenester og IKT produkter bringer jo med seg mange nye ord som på sikt blir integrert i det norske språket og dermed fører til flere ord i ordbanken vår. Men om man ikke utvikler de samme tjenestene og IKT produktene fra en engelskversjon til norsk, eller fokuserer på norskspråklig produktutvikling vil norskspråket lide. I en
artikkel fra språkrådet, kommer det frem at om man må ty til engelsk for å bruke blant annet nettbrett, der informasjon ikke ligger ute på norsk, kan det på sikt føre til at norskspråket mister viktige bruksområder.Dette støttes også av
St. meld Kulturpolitikk fram mot 2014.
Dilemma eller utfordring som krever innsikt og navigasjonskompetanse. Jeg mener for eksempel at elever i norsk grunnskole skal ha programvare på norsk, men siden det bare er litt over fem millioner som snakker norsk, blir ikke alle gode, aktuelle program oversatt til norsk (eksempelvis Adobe Photoshop og Premiere Elements). Mange nettapplikasjoner (for eksempel Prezi, Weebly, Padlet, Wordle) er på engelsk. I et mer og mer internasjonalt samfunn, der engelsk er hovedspråket, er det bra at vi må bruke engelsk. Musikk og film er også internasjonale kulturer som møter den norsk uten at konvertering alltid skjer eller er ønskelig?
SvarSlettEr et interessant dilemma dette, uten at jeg har satt meg inn i alle aspekter. Derfor er det spennende å høre dine meninger også, Thomas.
SvarSlett